Når skal vi bruke trådløs teknologi i byggbransjen?

Tommy Hagenes
Daglig Leder i Energy Control

Når vi bygger de nye smarte byggene våre er det en ting jeg mener er lite smart; -Vi kabler fortsatt opp alle temperaturfølere, Co2, VAV, ventiler for varme eller ovner. Her går det med kilometer med kabel, og det er lite fleksibelt.

“Leiekontrakter endrer seg fra 8-11 år til 3-5 år, det betyr at den tekniske leveransen skal overleve flere leietakere – Da må det være fleksibelt!”

Styring av byggene våre har gjennom tiår blitt veldig god på automnomitet, det vil si at styringen skal virke lokalt, og informasjonen skal ikke ut av bygget. På bilde til venstre har jeg hentet et topologiskjema fra Sandnes kommune. Men ved å gjøre det på denne måten, ser man at det går mye kabling siden alle feltkomponentene skal ha kabel. I tillegg kan man stille spørsmålstegn ved svakhet i systemet om PLS går ned.

La oss si at vi hadde her gått for trådløs teknologi isteden, da hadde man spart kilometervis med kabling, men slipper grensesnittet mellom Elektro/SD/Rør, og man kan enkelere ta ansvar for sin egen entreprise. I tillegg kan man enkelt endre på løsningene i ettertid, fordi man slipper å ta høyde for en kommunikasjonskabel.

Stabilitet er ofte et argument for å fortsette med kabel. Den diskusjonen ønsker jeg gjerne å legge død. Vi jobber i dag på trådløst nettverk gjennom hele dagen, det trådløse nettverket er det viktigste for de fleste på en kontorjobb, og dette stoler vi på. Også når det dreier seg om store datamengder. Sensorikken vår bruker en promille av dette, og en eventuell nedetid på WIFI er kritisk, bare noen sekunder forsinkelse er uakseptabelt. Men om temperaturføleren vår har en forsinkelse på 5 minutter, har det noe å si? Forandrer temperaturen seg så mye i et rom? Hva er det værste som skjer? Vi får 21 grader istedenfor 22.

Kostnader og tilgjengelighet er kanskje den viktigste faktoren for at vi ikke kan vente lengre. Utfordringen er at det finnes en jungel av komponenter med ulik batteri og rekkevidde. Det å velge riktige komponenter til riktige prosjekter er veldig viktig. For 10 år siden lanserte Tridium både Zwave og Enocean støtte i kanskje den mest brukte SD-anlegg brikken, JACE, men her kom man aldri helt i gang. Dette har gjerne ført til at det er mange andre selskaper som har kommet opp på sidelinjen, og som disrupterer dette markedet.

Det å lære og feile med trådløsteknologi er en viktig læring – Vi må tørre å prøve!

Sikkerhet er en litt overraskende kritikk mot det trådløse og mot skyløsninger. Særlig når man tenker tilbake til 2013 der Dagbladet “hacket” 290 tradisjonelle systemer fordi det er så mye svakheter i dem. Når man snakker om trådløse protokoller i dag er sikkerhet en selvfølge. Hver dag sender vi millioner av trådløs signaler/ data i en sky via nettbankene våre, men her stiller vi ingen spørsmål. Nedetid på nettbank eller BankID skjer innimellom, men vi overlever det, og det løses alltid innen rimelig tid.

Når data går igjennom skyen får vi ekstremt mange fordeler med tanke på skalering, bacup, nedetid, hardware oppgradering og mye mye mer. Ulempen er selvsagt at data går ut av bygget, og en får nedetid. På samme måte som PLS på topologiskjema til Sandsnes kommune går ned, kan skyen eller gateway som fører til skyen gå ned. Det er viktig å være bevist på dette, slik at man lager en god styringsstrategi.

Styringsstrategien må inneholde en plan for hva skjer dersom skyen går ned. Om vi styrer et ventilasjonsanlegg etter trådløse temperatur og Co2 følere, blir strategien gjerne å styre på avtrekksføler (som er gjennomsnitt på alle rom) med en minimum/maksium begrensning på tilluften, egentlig slik vi gjør det i dag. Så det værste som skjer dersom noe går ned er at det er samme styring som i dag.

-Ha alltid en god styringstrategi, da er ikke trådløsteknologi med skyer så farlig!

Tommy Hagenes
Product Designer
Om Jobbet med byggautomasjon i 12 år med erfaring fra tekniker til avdelingsleder med salgserfaring. Veien videre gikk til facility management med fokus på teknisk forvaltning, særlig på energieffektive bygg for deretter å spesialisere meg på "Proptech" sensorteknologi. I 2020 var jeg med på over 100 bygg som vi gjorde litt smartere for en lav kost.