– Vi er i verdenstoppen på radonkonsentrasjon

Det er typisk norsk å være god, men det er ikke alle statistikker man ønsker å toppe. Visste du at Norge er blant landene i verden som har høyest konsentrasjoner av den radioaktive gassen radon i inneluften?

– Dette skyldes både geologiske forhold, klimaet vårt og måten vi bygger boligene våre på, sier seniorrådgiver ved Avdeling strålevern og miljø hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Maria Larsson.

Innebærer betydelig helserisiko
Med kulden kommer den radioaktive og helseskadelige radon-gassen sigende. Edelgassen dannes i berggrunnen og kan sive inn i hus gjennom sprekker og utettheter mot grunnen. Når vi puster inn luft som inneholder radon, fører det til en bestråling av lunger og luftveier, noe som over tid kan føre til lungekreft.  Det er anslått at radon i boliger forårsaker i overkant av 400 lungekrefttilfeller årlig i Norge. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden.
– Størst er risikoen for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er nemlig rundt 25 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, sier Larsson.
Radon i inneluft utgjør med andre ord en betydelig helserisiko, og derfor vil man selvsagt ha så lave radonnivåer som praktisk mulig.
– Grenseverdien for radon er 200 Bq/m³, og det er en tiltaksgrense på 100 Bq/m³, sier Larsson.

Enkel å bli kvitt?
Vi snakker ofte om vinteren som radonsesong, men Larsson forteller at radon er til stede i berggrunnen hele året.
– Men når det er kaldt ute og bygninger varmes opp, dannes det et undertrykk inne. Økt undertrykk i bygningen øker innstrømningen av jordluft og radon, sier Larsson.
Den gode nyheten er at det ofte er ganske enkelt å bli kvitt radongassen, selv om den har kommet innenfor husets fire vegger.
– Det finnes gode og effektive tiltak. Vi deler de inn i tre kategorier, tetting, trykkendring av grunn (radonsug/-brønn) og ventilasjon. Hvilken type tiltak, eller kombinasjon av tiltak, som egner seg best, må vurderes i det enkelte tilfellet, sier Larsson.

Hun forteller at sannsynligheten for å måle for høye radonnivåer ofte er ofte større i eldre bygg enn i nybygg, da Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav om forebyggende tiltak mot radon.
– Dette innebærer a) radonsperre mot grunnen og b) tilrettelegging for trykkreduserende tiltak i grunnen (radonsug/-brønn) under bygningen, som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluften overstiger 100 Bq/m³, sier Larsson.
Hun forteller at nybygg alltid bør måles etter at de er blitt tatt i bruk, for å sikre at tiltakene virker som de skal. Hun viser til nettsiden til Direktoratet for byggkvalitet, for mer informasjon:

https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/13/iii/13-5

Hvor finner man radon?
På denne siden: https://geo.ngu.no/kart/radon_mobil/ finnes et kart som viser hvor konsentrasjonen av radon i Norge er størst. Ifølge Larsson skal man imidlertid ikke stole blindt på et slikt kart.
– Det finnes ikke et bestemt radonbelte i Norge. Det finnes områder som er mer utsatt enn andre, men her i landet er det potensial for radon nesten overalt, sier hun og forteller at innendørs radonkonsentrasjon er en kombinasjon av flere ulike faktorer.
– I tillegg til geologi er det faktorer som bygningsteknikk, bygningens tekniske tilstand, klima, bruken av bygningen og så videre. De lokale variasjonene kan være store, og innendørs radonnivå i bygninger i samme område kan variere, også mellom nabohus. En radonmåling er det eneste som kan si noe bestemt om radonnivået i et enkeltbygg.
– Derfor anbefaler vi at alle måler radon, sier Larsson.

Slik måler du radon: https://www.dsa.no/radon/slik-maler-du-radon