Konkrete energitiltak trumfer taksonomi og sertifiseringer

– Markedet er merkrevende enn for noen år tilbake. Høyere renter, moderat fart i leiemarkedeneog høye bygge- og rehabiliteringskostnader gjør at gårdeierne i mye større grader tvunget til å tenke kost/nytte, sier direktør for analyse og verdivurdering hos DNB Næringsmegling, Thomas Ramcilovic.

Prioriterer konkreteenergitiltak
DNB Næringsmegling gjennomfører hver vår og høst egne investorundersøkelser blant de største aktørene i det norske markedet for næringseiendom. Undersøkelsen fra i høst kikket blant annet nærmere på hva aktørene prioriterer innen bærekraft.
– Gårdeierne var tydelige på at de fokuserer mindre på sertifiseringer og taksonomi enn de gjorde for et par år siden. De er mer opptatt av tiltak som gir konkrete energibesparelser, sier Ramcilovic og legger til:
– Den evige oppfatningen blant gårdeierne er at leietakerne ønsker seg bærekraftsfokus, men i liten grad er villige til å betale for det. Rene energibesparelser, derimot, er kostnadsbesparelser som begge parter kan tjene på. Vi ser derfor at dette blir stadig høyere prioritert, spesielt av de store og profesjonelle gårdeierne, sier Ramcilovic.

Høyereeiendomsverdier
Avenergikostnadene er det vanligvis ventilasjon og oppvarming som utgjør denstørste posten. Det er ikke uvanlig at dette alene utgjør mellom 70 og 80 prosent av byggets samlede energikostnader. Tiltak som optimaliserer og reduserer energibruken knyttet til luft og varme, vil derfor kunne slå positivt ut på byggets felleskostnader.
– Og reduserer man byggets felleskostnader, så vil også leietakers totalkostnader bli lavere, sier Ramcilovic.

For gårdeier kan dette i neste runde slå positivt ut på eiendommens verdi. Reduserte felleskostnader kan nemlig gi rom for høyere leiepriser, noe som igjen kan gi høyere eiendomsverdi. 
– Vi ser at leietakerne har økt betalingsvilje for mer energieffektive og bærekraftige bygg. Bygget blir med andre ord mer attraktivt, noe som igjen påvirker verdsettelsen positivt. I vår investorundersøkelse sier kjøperne at de de ønsker seg bygg med gode energiklasser eller hvor det kan oppnås en god miljøprofil uten for store investeringer. Grønne, energieffektive bygg kan med andre ord få et betydelig verdipåslag, mens taperne ereiendommer hvor det kreves mye kapital for å nå en god miljøprofil, sier Ramcilovic.

Bortfra fy-listen
En tredje aktør som også verdsetter redusert energibruk høyt, er bankene. Grønne bygg har de siste årene seilt opp som en klar favoritt.
– Lånene bankene gir, skal i økende grad være grønne. Strengere EU-krav gjør at bankene foretrekker bygg som etterlever de grønne kravene. Både bankene og investorene ser på energieffektive bygg som lavest risiko, noe som påvirker prising av både finansieringen og eiendommene. Investorene vil ha grønne bygg eller bygg som med enkle tiltak kan gjøres grønnere og mer energieffektive, sier Ramcilovic og avslutter:
–Å jobbe aktivt for å redusere energibruken i et bygg er derfor et smart grepogså i verdisammenheng – både på kort og lang sikt.

Små grep – stor effekt
Daglig leder og gründer av Energy Control, Tommy Hagenes, bekreftersynspunktene til den erfarne DNB-analytikeren.
– Eiendomsaktørene etterspør handling og tiltak som faktisk virker, sierHagenes.  Energy Control bruker nyeiendomsteknologi for å ta kontroll over ventilasjon og oppvarming ieksisterende og nye næringsbygg. Som regel oppnår selskapet energibesparelserpå mellom 20 og 40 prosent.
– Det handler ofte om enkle tiltak som reduserer energikostnadene for bådeleietaker og gårdeier. At det i tillegg kan bidra til økte eiendomsverdier forgårdeier, er selvsagt en hyggelig bonus, sier Hagenes.

Bedreenergistyring → lavereenergibruk → laverefelleskostnader → laveretotalkostnad for leietaker → mer attraktivtbygg → potensial forhøyere leie / lavere ledighet / lavere risiko → lavereavkastningskrav → høyereeiendomsverdi